Plan B dager er viktige dager

Varsom.no: Snøskredvarsel for Lyngsalpan region, Torsdag 26.02.2015

Det finnes svake lag i snødekket som kan trigges av skiløpere eller skuter der snødekket er tynt. Fokksnø i høyden kan også gi skred.

 

Skiene sporet godt i skogen i 10 sentimeter nysnø mellom rype- og harespor. Himmelen ble etter hvert helt blå. Fjord og fjell lå badet som det vakreste maleri. Stemningen var god.

 

Jeg skulle gå mot Rørnestinden hadde jeg sagt. Den tragiske ulykka på Fastdalstinden satt fortsatt godt fastspikret i hjernebarken. Skredvarselet hadde ordlyder som vi hadde levd med ei god stund i vår nordlige lekegrind. Og forholdet til svake lag i snødekket kan være et langvarig ett som plutselig brytes.

 

Rørnestinden er med sine 1041 meter over havet er egentlig et lite fjell. Men man må ikke mentalt gå i terrengfella.  Også små fjell kan ha sine sider. Brattere sider. Det er nok ingen 100% trygg rute til topps. Du vil måtte spore deg inn i terreng oppi mot og rundt 30 grader deler av oppstigningen. Og du vil være eksponert for brattere terreng over deg og under deg. Terrengkunnskap og kunsten å legge fornuftige spor er (også) på dette fjellet en uvurderlig viktig kunnskap.

 

I 999 av 1000 turer vil bildene fra toppvarden på Rørnestinden preges av glade fornøyde smilende fjes. Så da handler det om å klare identifisere den 1000 gangen der du burde smile fra et annet sted.

 

26.02 ble dagen da mitt smil kom fra en stein inne i Gjerdelvdalen.  Da jeg kom til siste nivå i 3 x 3 vurderingsmatrisen  tilsa observasjoner og vurderinger underveis at konklusjonen ble den sikre plan B denne dagen.  Svake lag, ulykka på Fastdalstinden få dager unna, erfaringa så langt fra vinteren vi har hatt og ikke minst at jeg var alene på tur ble mine viktigste argument. Den såkalte restrisikoen ved å fortsette mot toppen lå denne dagen for meg godt inne i rød sone.

 

Så da ble handlinga at jeg ruslet jeg innover Gjerdelvdalen til Gjerdelvvatnan.  Alene i denne vakre og alpine Lyngennaturen, der minneboka inneholder så utrolig mange gode opplevelser. Som jeg håper og ønsker det skal bli mange flere av i fremtiden.

 

Men samtidig skal jeg innrømme at jeg samtidig gikk der søkende etter rasjonelle momenter som skulle tilsi og bygge opp under at konklusjonen og handlingen min var feil. Tanken på at" det helt sikkert hadde gått helt greit og gått til topps i dag" var fremtredende. Skulle jeg snu og gå mot toppen... Men nei. Plan B argumentene dominerte vektskåla. Det ble retur ned gjennom dalen. Det ble ei flott nedkjøring til Skihytta og videre ned til bilen. Det ble ei høytidsstund på Ullsfjordferga med kaffe og vaffel.

 

Men..

 

...da jeg på vei ned dalen passerte oppstigningsruta til Rørnestinden var det 2-3 grupper på vei opp. Spennende og se hvordan de sporet ulike rutevalg. Men de hadde nok satt sin velfunderte agenda for dagen og handlet deretter.

 

Og de fikk nok alle sammen en flott tur opp og ned. Og var storligen fornøyde med dagen. Men det var jeg og.

 

Plan B dager er viktige dager.

 

Ikke i dag, Espen!

 

Espen Nordahl

 

 

 

Francescos spor

På tur i Dolomittene med base i den lille trivelige landsbyen Corvara. 6 dager skal vi på tur med fjellføreren Francesco Tremolada.   I en vinter der lange perioder med lite snø og kulde har gitt de svake lag gode vektstvilkår. I ei februaruke der Alpene sålangt har har hatt en av sine verste skredvintre når det gjelder antall omkomne.

Dagene før vi ankom Italia hadde det snødd tett og mye. Dagen da vi drar på første tur setter nordavinden inn og snøforflytningen er stor. Meget stor. Vi velger skogen som vår lekegrind store deler av dagen. Da vi nærmer oss skogrensa og skuer fokksnøen i vilter dans på fjellryggene over oss kommer samtalen inn på skredutfordringer og bruk av ballongsekk. Vi spør Francesco hvorfor han ikke bruker det. Svaret er entydig; -Man skal ikke bli tatt av skred!! Kort og greit. Med alle sine fasetter til ettertanke er ordene krystallklare. Torben og jeg ser på hverandre og nikker.

På veien videre opp mot ryggen vektlegger Francesco at dette handler om å kunne bruke terrenget. Der ligger svaret. Der ligger mulighetene og der ligger begrensningene. Uansett; terrenget er svaret. Torben og jeg ser på hverandre og nikker igjen.

Vi hadde før turen vært i kontakt med en italiensk toppturentusiast og sagt at vi var på vei til Dolomittene for ei uke med skiturer og skulle bruke fjellfører; hvem da?; Francesco Tremolada! Ja da har dere fått den beste!!

Enkelte ganger er det uendelig godt å få bekreftet at sine egne vaklende tilnærminger til livet i brattere snødekte fjell så entydig får gjenklang i ei profesjonelle tilnærming til utfordringene.

Så derfor; for evig og alltid; "Snøskred - Nei takk!"

Av Espen Nordahl

 Francesco Tremolada